Sorgtunge dager...

Noen dager er verden et grusomt sted å være. Noen dager er mørke triste og tunge. Noen dager skjer det ting som ikke skal skje. I dag er en av de dagene.
Jeg har fulgt bloggen til en av Norges mest omtalte unge mennesker over en periode. Hun har skrevet om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å sloss mot kreft. Og hun har gitt veldig mange mennesker et helt unikt innblikk i sitt liv helt fra den dagen hun fikk diagnosen.
Fra henne har jeg lært at livet er sårbart, jeg har lært hvor utrolig vakre bilder man kan ta, jeg har lært at om man er ærlig med seg selv så blir alt litt lettere og jeg har lært å lage verdens mest kvalmende (og gode) kake...
Regine var et unikt menneske. Regine var vakker, en av de vakreste menneskene jeg har sett. Regine var vennlig, snill, omtenksom... samtidig som hun var sint og redd for dette hun hadde inni seg som prøvde å fortære henne.

Vi er mange som har fulgt kampen hennes for å overleve, hun kjempet hardt og lenge, lengere enn de fleste leger sa hun ville...

Hun kjemper ikke mer....

Hvil i fred!!

Fyll, snø, skjønne barn og kino...

Verdens skjønneste Linus

Verdens herligste Anita og Trym

Verdens vakreste Vetle


En stund siden siste innlegg... Har vært godt full et par ganger siden sist. Hatt besøk av verdens herligste!!! ...Trym og Anita. Vært på kick off på pøbben. Vært hos verdens beste søster... og tantebarn... og svoger. Vært hos verdens søteste bestemor. Ser på at snøen faller. Skal på kino med Vetle og Marit... G-gjengen:)

A sunday in paradise!!!

Linus to måneder i dag! Da var det jammen på tide å spise grøt

for første gang!!!

Det er fortsatt snø ute, ikke så mye, en det er da litt.

Vært hos Margytta og kost med Linus mens den resterende del av

kjernefamilien spilte uno:)

Drakk kakao...

Og spiste nybakte boller med vanmiljekrem... NAMME!!!

Og nå kommer den flotte kjernefamilien på besøk med hjemmebakt brød til meg

..også skal kjernefamiliens mannlige overhodet fikse get-boksen min...

håper jeg...

Happy B...

I dag er det mange mange mennesker rundt om i verden som har bursdag og jeg antar at temmelig mange av dem feirer og er fornøyde med det. Det skulle vært en til som skulle feiret også. Hun skulle feiret 25-års dagen sin. Men det gjør hun ikke. Hun ble bare 21.

Jeg tenker ofte på henne. Hun var en veldig stor del av livet mitt. Et av de fineste mennesker verden har sett. Den eneste i verden som hadde klart å dra meg med opp i pariser hjul... fyllesyk... 2 ganger... (jeg hater karuseller da jeg er edru og i fin form...) Jeg vil tro at ingen andre i verden vil klare det samme.

Og jeg antar at svært få andre kan leve så nær døden - og ønske døden så velkommen, og allikevel leve slik som hun gjorde. Med slik mot og engasjement... i hvert fall på de gode dagene.

Jeg savner alle merkelige påfunn, alle idiotiske påfunn, alle krangler, alle samtaler, alle lapper, alle brev, alle telefoner, all latteren og mest av alt savner jeg duften og klemmene. Og jeg savner det at uansett hvor dårlig humør jeg var i, så fikk meg alltid til å smile og le og nyte livet.

Du vidunderlige menneske, du er elsket, du er savnet. Gratulerer med dagen!

Tidsreise...

Noen dager skulle man ønske at man kunne gå litt fremover eller bakover i tid.

I dag er en dav de dagene da man egentlig skulle ønske at man kunne gå litt fremover... til ca 24 desember. Det å våkne i begynnelsen av oktober og ønske at det var jul... Litt kjipt egentlig. Og litt koselig.

Noen dager er verden et vakkert sted å være. Det er den i dag. Kanskje ikke så mye på grunn av været som er, men mer på grunn av været som IKKE er... Ingen snø i dag heller!!!

Babyer og griser

Har kanskje ikke skjedd så mye siden sist... Leilighet er kjøpt, banken har betalt. Jeg har blitt tante igjen, noe som rett og slett må være det beste i verden. Verden hadde vært et mye tristere sted uten tantebarn. Også har jeg hilst på verdens største gris.

(Tantebarnet er den nydelige)