I dag er det mange mange mennesker rundt om i verden som har bursdag og jeg antar at temmelig mange av dem feirer og er fornøyde med det. Det skulle vært en til som skulle feiret også. Hun skulle feiret 25-års dagen sin. Men det gjør hun ikke. Hun ble bare 21.
Jeg tenker ofte på henne. Hun var en veldig stor del av livet mitt. Et av de fineste mennesker verden har sett. Den eneste i verden som hadde klart å dra meg med opp i pariser hjul... fyllesyk... 2 ganger... (jeg hater karuseller da jeg er edru og i fin form...) Jeg vil tro at ingen andre i verden vil klare det samme.
Og jeg antar at svært få andre kan leve så nær døden - og ønske døden så velkommen, og allikevel leve slik som hun gjorde. Med slik mot og engasjement... i hvert fall på de gode dagene.
Jeg savner alle merkelige påfunn, alle idiotiske påfunn, alle krangler, alle samtaler, alle lapper, alle brev, alle telefoner, all latteren og mest av alt savner jeg duften og klemmene. Og jeg savner det at uansett hvor dårlig humør jeg var i, så fikk meg alltid til å smile og le og nyte livet.
Du vidunderlige menneske, du er elsket, du er savnet. Gratulerer med dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar