Kjære den som måtte høre etter...

Jeg er dypt og inderlig takknemlig. Alltid.
Jeg vet at jeg sutrer og klager - Jeg VET.
Men, jeg er takknemlig. Jeg takker.
For at jeg slipper å gå sulten. For at jeg slipper å
fryse (meg i hjel..). For at jeg har tilgang på rent vann.
For at jeg bor i et land hvor det er en regjering som
vil gjøre det beste for meg og mine medborgere.
For jeg aldri har opplevd krig.
For at de jeg har kjær er trygge.
For at jeg har mennesker som er glad i meg.
For at jeg har mennesker å være glad i.
For at jeg lever i en del av verden hvor vi ikke har
naturkatastrofer som dreper.
For at jeg har en jobb.
For at jeg har helse til å jobbe.
For at jeg har (en fantastisk god) seng sove i.

Jeg er takknemlig for at jeg er en av de få menneskene i verden
som har det så godt!! - Når man tenker etter så er det ikke så mange av oss.

Jeg er takknemlig for at jeg har lært meg å arbeide. For at jeg ikke er grusomt rik.
For at jeg vet å sette pris på det jeg har rundt meg. For at jeg har møtt motgang.

Jeg bøyer meg i støvet og er dypt og inderlige takknemlig.
Jeg er trygg. Jeg har et liv jeg kan fylle med hva jeg vil.
Jeg har rettigheter.

Men du... Jeg er takknemlig for alt det her, men ville ha vært mye mer takknemlig
om kanskje resten av verden kunne hatt det sånn også.

Nye barn, store barn... og en dårlig blogger...

Først og fremst... Velkommen til verden Odin!!

Mamman til Odin ville at Odin skulle komme til verden

i 2010... Det ville ikke Odin så han kom i 2009

og er et fantastisk vakkert lite barn... Og veldig lik storebror!

Gleder meg til å bli bedre kjent med deg lille mann:)

Linus Plinus... Han vokser og blir stor og sjarmerer pantertante i senk.

...og alle andre tror jeg:)

Vetle... den store flotte gutten til tante... Blir seks år om bare noen få dager!!
Og i følge statens veivesen skal han begynne på skola til høsten.
Pantertanter hører ikke på sånn... bare ignorerer.


Sånn rent bort sett fra disse oppdateringene så går vel livet sin vante gang, jeg er antagelig Norges værste blogger, men tar ikke det så tungt.

Begynner å se frem til sommeren... Er klar for å gå barbeint i gresset, også har jeg lovet Linus at vi skal spise soft is til sommeren... Også skal Vetle komme og sove her ei natt da våren kommer og det er slike ting pantertanter gleder seg aller aller mest til her i verden!!

Sorgtunge dager...

Noen dager er verden et grusomt sted å være. Noen dager er mørke triste og tunge. Noen dager skjer det ting som ikke skal skje. I dag er en av de dagene.
Jeg har fulgt bloggen til en av Norges mest omtalte unge mennesker over en periode. Hun har skrevet om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å sloss mot kreft. Og hun har gitt veldig mange mennesker et helt unikt innblikk i sitt liv helt fra den dagen hun fikk diagnosen.
Fra henne har jeg lært at livet er sårbart, jeg har lært hvor utrolig vakre bilder man kan ta, jeg har lært at om man er ærlig med seg selv så blir alt litt lettere og jeg har lært å lage verdens mest kvalmende (og gode) kake...
Regine var et unikt menneske. Regine var vakker, en av de vakreste menneskene jeg har sett. Regine var vennlig, snill, omtenksom... samtidig som hun var sint og redd for dette hun hadde inni seg som prøvde å fortære henne.

Vi er mange som har fulgt kampen hennes for å overleve, hun kjempet hardt og lenge, lengere enn de fleste leger sa hun ville...

Hun kjemper ikke mer....

Hvil i fred!!

Fyll, snø, skjønne barn og kino...

Verdens skjønneste Linus

Verdens herligste Anita og Trym

Verdens vakreste Vetle


En stund siden siste innlegg... Har vært godt full et par ganger siden sist. Hatt besøk av verdens herligste!!! ...Trym og Anita. Vært på kick off på pøbben. Vært hos verdens beste søster... og tantebarn... og svoger. Vært hos verdens søteste bestemor. Ser på at snøen faller. Skal på kino med Vetle og Marit... G-gjengen:)

A sunday in paradise!!!

Linus to måneder i dag! Da var det jammen på tide å spise grøt

for første gang!!!

Det er fortsatt snø ute, ikke så mye, en det er da litt.

Vært hos Margytta og kost med Linus mens den resterende del av

kjernefamilien spilte uno:)

Drakk kakao...

Og spiste nybakte boller med vanmiljekrem... NAMME!!!

Og nå kommer den flotte kjernefamilien på besøk med hjemmebakt brød til meg

..også skal kjernefamiliens mannlige overhodet fikse get-boksen min...

håper jeg...

Happy B...

I dag er det mange mange mennesker rundt om i verden som har bursdag og jeg antar at temmelig mange av dem feirer og er fornøyde med det. Det skulle vært en til som skulle feiret også. Hun skulle feiret 25-års dagen sin. Men det gjør hun ikke. Hun ble bare 21.

Jeg tenker ofte på henne. Hun var en veldig stor del av livet mitt. Et av de fineste mennesker verden har sett. Den eneste i verden som hadde klart å dra meg med opp i pariser hjul... fyllesyk... 2 ganger... (jeg hater karuseller da jeg er edru og i fin form...) Jeg vil tro at ingen andre i verden vil klare det samme.

Og jeg antar at svært få andre kan leve så nær døden - og ønske døden så velkommen, og allikevel leve slik som hun gjorde. Med slik mot og engasjement... i hvert fall på de gode dagene.

Jeg savner alle merkelige påfunn, alle idiotiske påfunn, alle krangler, alle samtaler, alle lapper, alle brev, alle telefoner, all latteren og mest av alt savner jeg duften og klemmene. Og jeg savner det at uansett hvor dårlig humør jeg var i, så fikk meg alltid til å smile og le og nyte livet.

Du vidunderlige menneske, du er elsket, du er savnet. Gratulerer med dagen!

Tidsreise...

Noen dager skulle man ønske at man kunne gå litt fremover eller bakover i tid.

I dag er en dav de dagene da man egentlig skulle ønske at man kunne gå litt fremover... til ca 24 desember. Det å våkne i begynnelsen av oktober og ønske at det var jul... Litt kjipt egentlig. Og litt koselig.