fredag 10. juli 2009

singelliv og bestemødre...

Lenge siden det har blitt skrevet noe her... Hva har skjedd siden sist?? Jeg har blitt single... og det er temmelig greit, etter over seks år sammen er det jo litt rart og ikke ha noen der, men inntil videre er jeg innvilget midlertidig asyl hos muttern:p Ikke spør meg hva jeg synes om det...

Jeg driver og ser meg etter et nytt sted å bo... Har funnet en leilighet jeg har veldig veldig lyst på... Og skal i banken til uka for å høre om de vil "gi" meg penger... noe jeg sannelig håper de vil.. og at de bestemmer seg fort for at de vil det!!!
Det er utrolig godt å være single, jeg kjenner det, men jeg tror jeg kjenner det enda litt bedre da jeg får den leiligheta (krysser fingra) og får malt soverommet og får flyttet inn... GLEDER MEG!!! ...Håper det skjer...

Hva annet har skjedd... Vet ikke om jeg har nevnt min rare rare mormor her.... En dame jeg egentlig aldri har kjent (kompliserte greier) og som jeg har vært på besøk til innimellom, men aldri hatt noe forhold til...
Jeg digger den dama!!! Etter å ha hatt to hjerneblødninger, hvorav den ene massiv med påfølgene oprasjon, vært terminal (døende) og ikke kjent igjen noen av oss (familien) eller visst hvor hun har vært (sykehus, sykehjem...) Er hun nå i full vigør!!! Hun prater mer enn noensinne... tror hun har sagt mer siste uka enn hun har gjort siste ti årene tilsammen, og hun har dte bra, sitter i rullestol og er omsider blitt såpass bra at hun husker at hun ikke klarer å stå og gå noe særlig... Og hun er fantastisk... hysterisk morsom, frekk i kjften, til tider tydligvis en anelse voldelig mot div pleie-personell, men siden dama er ca 150 høy (max) og ca 30 kg er det ikke så mange som tar ho spesielt på alvor da hu er sint tror jeg...

Ho er så utrolig morsom om dagen, og hun har da tidligere hatt store problemer med hukommelsen og språket, nesten borte begge deler, men nå merker vi store forbedringer for hver dag som går... Hukommelsen kommer vel aldri ordentlig tilbake, men den er mye bedre. Gjenkjennelsen er der, hun er klar over at hun har vært syk lenge, men husker ikke helt hvor hun egentlig bor og sånne ting, vi tar ikke det så tungt. Hun har en demens og det er greit, hun har det bra og det er det viktigste.

Samtaler fra sykehjemmet;
Jeg; Har du hatt besøk i dag Mormor? (jeg visste at hun hadde hatt det)

Mormor: Jeg, nei! Men det var trivelig at dem kom og det var trivelig at dem gikk!!!
(sagt med verdens største smil i verdens nydeligste skrukkeansikt).

Det er godt å ha et forhold til en så nydelig dame, og det er godt å omsider kjenne henne, mye også for mamma sin del. Det er fint å vite at uansett hva som skjer i fremtiden så har vi vært nær hverandre, og vi har delt noe... Det er kanskje første gangen jeg ordentlig har gjort det med henne. Nydelig damen (som ligner en god del på Erik Bye... På ansikt, ikke størrelse...)