Sorgtunge dager...

Noen dager er verden et grusomt sted å være. Noen dager er mørke triste og tunge. Noen dager skjer det ting som ikke skal skje. I dag er en av de dagene.
Jeg har fulgt bloggen til en av Norges mest omtalte unge mennesker over en periode. Hun har skrevet om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å sloss mot kreft. Og hun har gitt veldig mange mennesker et helt unikt innblikk i sitt liv helt fra den dagen hun fikk diagnosen.
Fra henne har jeg lært at livet er sårbart, jeg har lært hvor utrolig vakre bilder man kan ta, jeg har lært at om man er ærlig med seg selv så blir alt litt lettere og jeg har lært å lage verdens mest kvalmende (og gode) kake...
Regine var et unikt menneske. Regine var vakker, en av de vakreste menneskene jeg har sett. Regine var vennlig, snill, omtenksom... samtidig som hun var sint og redd for dette hun hadde inni seg som prøvde å fortære henne.

Vi er mange som har fulgt kampen hennes for å overleve, hun kjempet hardt og lenge, lengere enn de fleste leger sa hun ville...

Hun kjemper ikke mer....

Hvil i fred!!

Fyll, snø, skjønne barn og kino...

Verdens skjønneste Linus

Verdens herligste Anita og Trym

Verdens vakreste Vetle


En stund siden siste innlegg... Har vært godt full et par ganger siden sist. Hatt besøk av verdens herligste!!! ...Trym og Anita. Vært på kick off på pøbben. Vært hos verdens beste søster... og tantebarn... og svoger. Vært hos verdens søteste bestemor. Ser på at snøen faller. Skal på kino med Vetle og Marit... G-gjengen:)

A sunday in paradise!!!

Linus to måneder i dag! Da var det jammen på tide å spise grøt

for første gang!!!

Det er fortsatt snø ute, ikke så mye, en det er da litt.

Vært hos Margytta og kost med Linus mens den resterende del av

kjernefamilien spilte uno:)

Drakk kakao...

Og spiste nybakte boller med vanmiljekrem... NAMME!!!

Og nå kommer den flotte kjernefamilien på besøk med hjemmebakt brød til meg

..også skal kjernefamiliens mannlige overhodet fikse get-boksen min...

håper jeg...

Happy B...

I dag er det mange mange mennesker rundt om i verden som har bursdag og jeg antar at temmelig mange av dem feirer og er fornøyde med det. Det skulle vært en til som skulle feiret også. Hun skulle feiret 25-års dagen sin. Men det gjør hun ikke. Hun ble bare 21.

Jeg tenker ofte på henne. Hun var en veldig stor del av livet mitt. Et av de fineste mennesker verden har sett. Den eneste i verden som hadde klart å dra meg med opp i pariser hjul... fyllesyk... 2 ganger... (jeg hater karuseller da jeg er edru og i fin form...) Jeg vil tro at ingen andre i verden vil klare det samme.

Og jeg antar at svært få andre kan leve så nær døden - og ønske døden så velkommen, og allikevel leve slik som hun gjorde. Med slik mot og engasjement... i hvert fall på de gode dagene.

Jeg savner alle merkelige påfunn, alle idiotiske påfunn, alle krangler, alle samtaler, alle lapper, alle brev, alle telefoner, all latteren og mest av alt savner jeg duften og klemmene. Og jeg savner det at uansett hvor dårlig humør jeg var i, så fikk meg alltid til å smile og le og nyte livet.

Du vidunderlige menneske, du er elsket, du er savnet. Gratulerer med dagen!

Tidsreise...

Noen dager skulle man ønske at man kunne gå litt fremover eller bakover i tid.

I dag er en dav de dagene da man egentlig skulle ønske at man kunne gå litt fremover... til ca 24 desember. Det å våkne i begynnelsen av oktober og ønske at det var jul... Litt kjipt egentlig. Og litt koselig.

Noen dager er verden et vakkert sted å være. Det er den i dag. Kanskje ikke så mye på grunn av været som er, men mer på grunn av været som IKKE er... Ingen snø i dag heller!!!

Babyer og griser

Har kanskje ikke skjedd så mye siden sist... Leilighet er kjøpt, banken har betalt. Jeg har blitt tante igjen, noe som rett og slett må være det beste i verden. Verden hadde vært et mye tristere sted uten tantebarn. Også har jeg hilst på verdens største gris.

(Tantebarnet er den nydelige)

singelliv og bestemødre...

Lenge siden det har blitt skrevet noe her... Hva har skjedd siden sist?? Jeg har blitt single... og det er temmelig greit, etter over seks år sammen er det jo litt rart og ikke ha noen der, men inntil videre er jeg innvilget midlertidig asyl hos muttern:p Ikke spør meg hva jeg synes om det...

Jeg driver og ser meg etter et nytt sted å bo... Har funnet en leilighet jeg har veldig veldig lyst på... Og skal i banken til uka for å høre om de vil "gi" meg penger... noe jeg sannelig håper de vil.. og at de bestemmer seg fort for at de vil det!!!
Det er utrolig godt å være single, jeg kjenner det, men jeg tror jeg kjenner det enda litt bedre da jeg får den leiligheta (krysser fingra) og får malt soverommet og får flyttet inn... GLEDER MEG!!! ...Håper det skjer...

Hva annet har skjedd... Vet ikke om jeg har nevnt min rare rare mormor her.... En dame jeg egentlig aldri har kjent (kompliserte greier) og som jeg har vært på besøk til innimellom, men aldri hatt noe forhold til...
Jeg digger den dama!!! Etter å ha hatt to hjerneblødninger, hvorav den ene massiv med påfølgene oprasjon, vært terminal (døende) og ikke kjent igjen noen av oss (familien) eller visst hvor hun har vært (sykehus, sykehjem...) Er hun nå i full vigør!!! Hun prater mer enn noensinne... tror hun har sagt mer siste uka enn hun har gjort siste ti årene tilsammen, og hun har dte bra, sitter i rullestol og er omsider blitt såpass bra at hun husker at hun ikke klarer å stå og gå noe særlig... Og hun er fantastisk... hysterisk morsom, frekk i kjften, til tider tydligvis en anelse voldelig mot div pleie-personell, men siden dama er ca 150 høy (max) og ca 30 kg er det ikke så mange som tar ho spesielt på alvor da hu er sint tror jeg...

Ho er så utrolig morsom om dagen, og hun har da tidligere hatt store problemer med hukommelsen og språket, nesten borte begge deler, men nå merker vi store forbedringer for hver dag som går... Hukommelsen kommer vel aldri ordentlig tilbake, men den er mye bedre. Gjenkjennelsen er der, hun er klar over at hun har vært syk lenge, men husker ikke helt hvor hun egentlig bor og sånne ting, vi tar ikke det så tungt. Hun har en demens og det er greit, hun har det bra og det er det viktigste.

Samtaler fra sykehjemmet;
Jeg; Har du hatt besøk i dag Mormor? (jeg visste at hun hadde hatt det)

Mormor: Jeg, nei! Men det var trivelig at dem kom og det var trivelig at dem gikk!!!
(sagt med verdens største smil i verdens nydeligste skrukkeansikt).

Det er godt å ha et forhold til en så nydelig dame, og det er godt å omsider kjenne henne, mye også for mamma sin del. Det er fint å vite at uansett hva som skjer i fremtiden så har vi vært nær hverandre, og vi har delt noe... Det er kanskje første gangen jeg ordentlig har gjort det med henne. Nydelig damen (som ligner en god del på Erik Bye... På ansikt, ikke størrelse...)

Noen dager...

Noen dager er verden, i hvertfall min lille verden ganske
stille. Litt lat liksom. Dette er en av de dagene.
Bortsett fra å skulle til mamma og spise middag har jeg ingen planer,
bare slappe av og late som om verden utenfor ikke eksisterer.
Og det å slippe å lage mat på en sånn dag passer egentlig helt perfekt!

Etter en hektisk uke på jobb med oppkast, avføring overalt og leger som
får seg en smell *fnis* Så er det veldig godt med en lat dag.

Spesielt når man allerede har funnet den vanskeligste julegava.
Må bare lage den først.

Hadde litt planer om å besøke ene bestemora i dag, men i dag tror jeg
demente gamle damer bare skal få være demente gamle damer.
Så kan jeg heller besøke begge bestemødrene i morra.

Noen dager er verden et underlig sted å være. Og Melissa Horn sin stemme ut ab høytalerne er det eneste som er som det skal være. I dag er en av de dagene. Og jeg er trøtt!!

(bildet er lånt fra gudene vet hvilken nettside... en av dem)

Skatteoppgjør...

Jeg har i flere uker grudd meg enormt til skatteoppgjøret... Så mye at da jeg skulle logge meg inn på nett og sjekke det i går så fikk jeg kalde føtter og trakk meg stille og rolig ut igjen, før angsten tok meg helt... i dag fikk jeg psyket meg opp såpass at jeg turte å prøve igjen... Angrer ikke!!!

Grylla liker veldig veldig godt å få igjen på skatten!!!!

Ellers går livet sin vante gang... Jobb, jobb og atter jobb, selv om jeg nå har hatt fri i to dager:D

Var på afterski på laaven på lørdag.. veldig arti!! En fyr vi møtte der sammenlignet afterski med russetida... Veldig god sammenligning!!!
En hel masse folk som prøver å bli fullere enn alle andre, flasher pupper, rompe og lår og som tror at de har verden i sin hule hånd... Og veldig merkelige klær, folk mister heminingene og tydligvis kles-smak...

Det er mye rart, men jeg får igjen på skatten så jeg driter i det...

Årstider og papirer....

Verden er noen ganger et veldig stressende sted. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg ned og sove. Sove lenge. Til alt maset har gått over. Noen ganger føler jeg sånn. At det å ligge å bli oppslukt av intet kanskje er det beste.

Så blir det vår:) Og hva er vel bedre på våren enn å leve. Løpe rundt og hoppe i vanndammer, høre fuglene kvitre, stå opp klokka seks om morgenen -uten at det er stummende mørkt. Glede seg til den første hestehoven, glede seg over lukten av alt som begynner å tine frem under snøen, hoppe strikk og hoppe tau og paradis. Nyte solen som sakte men sikkert begynner å varme kalde kropper, tine frem menneskene, smilene, gleden. Gå og vente... Vente på grønne trær som får halve Norge til å slutte å puste i verste pollensesongen, vente på blomster enger og grillsesong, sommerferie og stranda.

Jeg lever mere på våren og sommeren, det er lettere å leve da... lettere å puste (for meg som ikke er allergisk), lettere å bevege seg, lettere å finne frem barneminner, lettere å leke.

Og frem til våren virkelig slår til er det vel ikke annet å gjøre enn å vente... bl. a. på selvangivelsen...

Jeg har fri i morra. Akkurat nå føles det som årets største begiventhet. Misforstå meg rett, jeg elsker jobben min!! Har virkelig verdens beste jobb. Men, fire tidligvakter på rad (dvs opp klokka seks) er litt mer enn B-mennesket i meg foretrekker. I tillegg synes jeg det er veldig koselig når vi er flere sykepleiere på jobb. Det har vi ikke vært på tidligvakt de siste fire dagene.
Men der ordner seg. Nå er det bare igjen to tidlig vakter den uka her.

Fridag... Hva gjør man på fridager?? Jeg pleier å ta igjen alt det fordømte husarbeidet som hoper seg opp de dagene jeg ikke har fri... Ofte begrenser det seg hvor mye jeg orker/gidder å gjøre når jeg kommer hjem med verkene skuldre og slitne bein. Så det brukes fridager til. Ofte.
Ikke i morra... Hadde egentlig litt planer om å måke snø av tak i morra, helt til min fantastiske mamma ringte meg for å spørre om jeg skal være med i begravelse i morra. Jada, det var den fridagen. Slipper snømåking da.
Ja, jeg vet at det er mulig å gjøre begge deler i morra, men jeg er realist, i hvert fall innimellom, jeg vet utmerket godt at det ikke kommer til å skje. Det hadde i så fall vært et mirakel.

Fri. Sove lenger enn til klokka seks, slippe tett, varmt, sykehusluktende medisinrom. Gleder meg!

Klokka...

Klokka på bloggen er feil. Klokka er nå egentlig 0044.
Jeg aner ikke hvordan jeg endrer tidssinnstillinger.
Tips tas i mot med STOR takk.

Late dager og skummel søster.

Det er utrolig hvor lat man blir av å være sykemeldt. Energi er noe jeg har glemt hva er, oppfinnsomhet er for lengst glemt og verden har blitt en vakumboble. Og jeg har blitt grusomt asosial.
Men nå begynner jeg heldigvis i 100% igjen. GODT skal det bli, selv om det noen ganger føles som man ikke gjør noe annet enn å jobbe og sove, så gjør jeg i hvert fall litt nytte for meg. Og jeg har jo verdens beste jobb:)

Jeg fikk nesten kjeft av storesyster i dag for at jeg ikke hadde skrevet noe i bloggen min. Det er mange år siden sist jeg fikk kjeft av ho, i hvert fall som jeg kan huske. Kan være at noe er fortrengt. Sånt vet man ikke. Men i hvertfall fant jeg ut at det var på tide. Jeg liker ikke å få kjeft. Det er derfor jeg skrive. For å unngå kjeft. Om du er 80 år gammel og dement kan du kjefte på meg, ikke noe problem. Det tar jeg med knusende ro.
Men ikke storesyster med den fine magen.

Sove nå.

Hoi Hoi!!!

Okei, da er det gjort. Bloggen er opprettet. Hva jeg skal med den??? Gudene vet. Jeg kommer sikkert til å skrive kjempemasse i perioder, og ikke fullt så kjempemasse hele tiden ellers. Tiden får vise.

Jeg er ei jente på 24, Ja jente. Ikke dame, ikke kvinne. Jente! -veldig viktig! Bor på et lite sted på indre østlandet ved svenskegrensa. Trysil. Helt greit. Svensker er stortsett ganske koselige så det plager meg egentlig ikke så mye... Jeg har samboer Øyvind, som nok plages mer av svenskene enn jeg gjør. Vi bor i et lite koselig hus inne i skogen midt i et stort byggefelt.

Jeg har verdens herligste storesyster (Marit) som er gift med fantastiske Haavard og sammen har de vidunderet Vetle, ubeskrivelige barnet. Jeg har også en Lillebror (Joakim) som verken er gift eller har barn, han er snrt 17 år, så det er helt greit om han venter litt til. Joakim er Verdens Beste Lillebror. Også har jeg en mamma, en pappa, en dame som er pappas kjærste og en mann som er mammas kjærste. Er det ikke sånn kjernefamiliene er om dagen:)

Om du nå tror at jeg bare skriver for å skrive så stemmer nok det ganske bra. Så vet du det...
Så da sier jeg bare...

Hoi Hoi!!!