Verden er noen ganger et veldig stressende sted. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg ned og sove. Sove lenge. Til alt maset har gått over. Noen ganger føler jeg sånn. At det å ligge å bli oppslukt av intet kanskje er det beste.
Så blir det vår:) Og hva er vel bedre på våren enn å leve. Løpe rundt og hoppe i vanndammer, høre fuglene kvitre, stå opp klokka seks om morgenen -uten at det er stummende mørkt. Glede seg til den første hestehoven, glede seg over lukten av alt som begynner å tine frem under snøen, hoppe strikk og hoppe tau og paradis. Nyte solen som sakte men sikkert begynner å varme kalde kropper, tine frem menneskene, smilene, gleden. Gå og vente... Vente på grønne trær som får halve Norge til å slutte å puste i verste pollensesongen, vente på blomster enger og grillsesong, sommerferie og stranda.
Jeg lever mere på våren og sommeren, det er lettere å leve da... lettere å puste (for meg som ikke er allergisk), lettere å bevege seg, lettere å finne frem barneminner, lettere å leke.
Og frem til våren virkelig slår til er det vel ikke annet å gjøre enn å vente... bl. a. på selvangivelsen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar