Kjære den som måtte høre etter...

Jeg er dypt og inderlig takknemlig. Alltid.
Jeg vet at jeg sutrer og klager - Jeg VET.
Men, jeg er takknemlig. Jeg takker.
For at jeg slipper å gå sulten. For at jeg slipper å
fryse (meg i hjel..). For at jeg har tilgang på rent vann.
For at jeg bor i et land hvor det er en regjering som
vil gjøre det beste for meg og mine medborgere.
For jeg aldri har opplevd krig.
For at de jeg har kjær er trygge.
For at jeg har mennesker som er glad i meg.
For at jeg har mennesker å være glad i.
For at jeg lever i en del av verden hvor vi ikke har
naturkatastrofer som dreper.
For at jeg har en jobb.
For at jeg har helse til å jobbe.
For at jeg har (en fantastisk god) seng sove i.

Jeg er takknemlig for at jeg er en av de få menneskene i verden
som har det så godt!! - Når man tenker etter så er det ikke så mange av oss.

Jeg er takknemlig for at jeg har lært meg å arbeide. For at jeg ikke er grusomt rik.
For at jeg vet å sette pris på det jeg har rundt meg. For at jeg har møtt motgang.

Jeg bøyer meg i støvet og er dypt og inderlige takknemlig.
Jeg er trygg. Jeg har et liv jeg kan fylle med hva jeg vil.
Jeg har rettigheter.

Men du... Jeg er takknemlig for alt det her, men ville ha vært mye mer takknemlig
om kanskje resten av verden kunne hatt det sånn også.