Noen dager...

Noen dager er verden, i hvertfall min lille verden ganske
stille. Litt lat liksom. Dette er en av de dagene.
Bortsett fra å skulle til mamma og spise middag har jeg ingen planer,
bare slappe av og late som om verden utenfor ikke eksisterer.
Og det å slippe å lage mat på en sånn dag passer egentlig helt perfekt!

Etter en hektisk uke på jobb med oppkast, avføring overalt og leger som
får seg en smell *fnis* Så er det veldig godt med en lat dag.

Spesielt når man allerede har funnet den vanskeligste julegava.
Må bare lage den først.

Hadde litt planer om å besøke ene bestemora i dag, men i dag tror jeg
demente gamle damer bare skal få være demente gamle damer.
Så kan jeg heller besøke begge bestemødrene i morra.

Noen dager er verden et underlig sted å være. Og Melissa Horn sin stemme ut ab høytalerne er det eneste som er som det skal være. I dag er en av de dagene. Og jeg er trøtt!!

(bildet er lånt fra gudene vet hvilken nettside... en av dem)

Skatteoppgjør...

Jeg har i flere uker grudd meg enormt til skatteoppgjøret... Så mye at da jeg skulle logge meg inn på nett og sjekke det i går så fikk jeg kalde føtter og trakk meg stille og rolig ut igjen, før angsten tok meg helt... i dag fikk jeg psyket meg opp såpass at jeg turte å prøve igjen... Angrer ikke!!!

Grylla liker veldig veldig godt å få igjen på skatten!!!!

Ellers går livet sin vante gang... Jobb, jobb og atter jobb, selv om jeg nå har hatt fri i to dager:D

Var på afterski på laaven på lørdag.. veldig arti!! En fyr vi møtte der sammenlignet afterski med russetida... Veldig god sammenligning!!!
En hel masse folk som prøver å bli fullere enn alle andre, flasher pupper, rompe og lår og som tror at de har verden i sin hule hånd... Og veldig merkelige klær, folk mister heminingene og tydligvis kles-smak...

Det er mye rart, men jeg får igjen på skatten så jeg driter i det...

Årstider og papirer....

Verden er noen ganger et veldig stressende sted. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg ned og sove. Sove lenge. Til alt maset har gått over. Noen ganger føler jeg sånn. At det å ligge å bli oppslukt av intet kanskje er det beste.

Så blir det vår:) Og hva er vel bedre på våren enn å leve. Løpe rundt og hoppe i vanndammer, høre fuglene kvitre, stå opp klokka seks om morgenen -uten at det er stummende mørkt. Glede seg til den første hestehoven, glede seg over lukten av alt som begynner å tine frem under snøen, hoppe strikk og hoppe tau og paradis. Nyte solen som sakte men sikkert begynner å varme kalde kropper, tine frem menneskene, smilene, gleden. Gå og vente... Vente på grønne trær som får halve Norge til å slutte å puste i verste pollensesongen, vente på blomster enger og grillsesong, sommerferie og stranda.

Jeg lever mere på våren og sommeren, det er lettere å leve da... lettere å puste (for meg som ikke er allergisk), lettere å bevege seg, lettere å finne frem barneminner, lettere å leke.

Og frem til våren virkelig slår til er det vel ikke annet å gjøre enn å vente... bl. a. på selvangivelsen...

Jeg har fri i morra. Akkurat nå føles det som årets største begiventhet. Misforstå meg rett, jeg elsker jobben min!! Har virkelig verdens beste jobb. Men, fire tidligvakter på rad (dvs opp klokka seks) er litt mer enn B-mennesket i meg foretrekker. I tillegg synes jeg det er veldig koselig når vi er flere sykepleiere på jobb. Det har vi ikke vært på tidligvakt de siste fire dagene.
Men der ordner seg. Nå er det bare igjen to tidlig vakter den uka her.

Fridag... Hva gjør man på fridager?? Jeg pleier å ta igjen alt det fordømte husarbeidet som hoper seg opp de dagene jeg ikke har fri... Ofte begrenser det seg hvor mye jeg orker/gidder å gjøre når jeg kommer hjem med verkene skuldre og slitne bein. Så det brukes fridager til. Ofte.
Ikke i morra... Hadde egentlig litt planer om å måke snø av tak i morra, helt til min fantastiske mamma ringte meg for å spørre om jeg skal være med i begravelse i morra. Jada, det var den fridagen. Slipper snømåking da.
Ja, jeg vet at det er mulig å gjøre begge deler i morra, men jeg er realist, i hvert fall innimellom, jeg vet utmerket godt at det ikke kommer til å skje. Det hadde i så fall vært et mirakel.

Fri. Sove lenger enn til klokka seks, slippe tett, varmt, sykehusluktende medisinrom. Gleder meg!

Klokka...

Klokka på bloggen er feil. Klokka er nå egentlig 0044.
Jeg aner ikke hvordan jeg endrer tidssinnstillinger.
Tips tas i mot med STOR takk.

Late dager og skummel søster.

Det er utrolig hvor lat man blir av å være sykemeldt. Energi er noe jeg har glemt hva er, oppfinnsomhet er for lengst glemt og verden har blitt en vakumboble. Og jeg har blitt grusomt asosial.
Men nå begynner jeg heldigvis i 100% igjen. GODT skal det bli, selv om det noen ganger føles som man ikke gjør noe annet enn å jobbe og sove, så gjør jeg i hvert fall litt nytte for meg. Og jeg har jo verdens beste jobb:)

Jeg fikk nesten kjeft av storesyster i dag for at jeg ikke hadde skrevet noe i bloggen min. Det er mange år siden sist jeg fikk kjeft av ho, i hvert fall som jeg kan huske. Kan være at noe er fortrengt. Sånt vet man ikke. Men i hvertfall fant jeg ut at det var på tide. Jeg liker ikke å få kjeft. Det er derfor jeg skrive. For å unngå kjeft. Om du er 80 år gammel og dement kan du kjefte på meg, ikke noe problem. Det tar jeg med knusende ro.
Men ikke storesyster med den fine magen.

Sove nå.