Babyer og griser

Har kanskje ikke skjedd så mye siden sist... Leilighet er kjøpt, banken har betalt. Jeg har blitt tante igjen, noe som rett og slett må være det beste i verden. Verden hadde vært et mye tristere sted uten tantebarn. Også har jeg hilst på verdens største gris.

(Tantebarnet er den nydelige)

singelliv og bestemødre...

Lenge siden det har blitt skrevet noe her... Hva har skjedd siden sist?? Jeg har blitt single... og det er temmelig greit, etter over seks år sammen er det jo litt rart og ikke ha noen der, men inntil videre er jeg innvilget midlertidig asyl hos muttern:p Ikke spør meg hva jeg synes om det...

Jeg driver og ser meg etter et nytt sted å bo... Har funnet en leilighet jeg har veldig veldig lyst på... Og skal i banken til uka for å høre om de vil "gi" meg penger... noe jeg sannelig håper de vil.. og at de bestemmer seg fort for at de vil det!!!
Det er utrolig godt å være single, jeg kjenner det, men jeg tror jeg kjenner det enda litt bedre da jeg får den leiligheta (krysser fingra) og får malt soverommet og får flyttet inn... GLEDER MEG!!! ...Håper det skjer...

Hva annet har skjedd... Vet ikke om jeg har nevnt min rare rare mormor her.... En dame jeg egentlig aldri har kjent (kompliserte greier) og som jeg har vært på besøk til innimellom, men aldri hatt noe forhold til...
Jeg digger den dama!!! Etter å ha hatt to hjerneblødninger, hvorav den ene massiv med påfølgene oprasjon, vært terminal (døende) og ikke kjent igjen noen av oss (familien) eller visst hvor hun har vært (sykehus, sykehjem...) Er hun nå i full vigør!!! Hun prater mer enn noensinne... tror hun har sagt mer siste uka enn hun har gjort siste ti årene tilsammen, og hun har dte bra, sitter i rullestol og er omsider blitt såpass bra at hun husker at hun ikke klarer å stå og gå noe særlig... Og hun er fantastisk... hysterisk morsom, frekk i kjften, til tider tydligvis en anelse voldelig mot div pleie-personell, men siden dama er ca 150 høy (max) og ca 30 kg er det ikke så mange som tar ho spesielt på alvor da hu er sint tror jeg...

Ho er så utrolig morsom om dagen, og hun har da tidligere hatt store problemer med hukommelsen og språket, nesten borte begge deler, men nå merker vi store forbedringer for hver dag som går... Hukommelsen kommer vel aldri ordentlig tilbake, men den er mye bedre. Gjenkjennelsen er der, hun er klar over at hun har vært syk lenge, men husker ikke helt hvor hun egentlig bor og sånne ting, vi tar ikke det så tungt. Hun har en demens og det er greit, hun har det bra og det er det viktigste.

Samtaler fra sykehjemmet;
Jeg; Har du hatt besøk i dag Mormor? (jeg visste at hun hadde hatt det)

Mormor: Jeg, nei! Men det var trivelig at dem kom og det var trivelig at dem gikk!!!
(sagt med verdens største smil i verdens nydeligste skrukkeansikt).

Det er godt å ha et forhold til en så nydelig dame, og det er godt å omsider kjenne henne, mye også for mamma sin del. Det er fint å vite at uansett hva som skjer i fremtiden så har vi vært nær hverandre, og vi har delt noe... Det er kanskje første gangen jeg ordentlig har gjort det med henne. Nydelig damen (som ligner en god del på Erik Bye... På ansikt, ikke størrelse...)

Noen dager...

Noen dager er verden, i hvertfall min lille verden ganske
stille. Litt lat liksom. Dette er en av de dagene.
Bortsett fra å skulle til mamma og spise middag har jeg ingen planer,
bare slappe av og late som om verden utenfor ikke eksisterer.
Og det å slippe å lage mat på en sånn dag passer egentlig helt perfekt!

Etter en hektisk uke på jobb med oppkast, avføring overalt og leger som
får seg en smell *fnis* Så er det veldig godt med en lat dag.

Spesielt når man allerede har funnet den vanskeligste julegava.
Må bare lage den først.

Hadde litt planer om å besøke ene bestemora i dag, men i dag tror jeg
demente gamle damer bare skal få være demente gamle damer.
Så kan jeg heller besøke begge bestemødrene i morra.

Noen dager er verden et underlig sted å være. Og Melissa Horn sin stemme ut ab høytalerne er det eneste som er som det skal være. I dag er en av de dagene. Og jeg er trøtt!!

(bildet er lånt fra gudene vet hvilken nettside... en av dem)

Skatteoppgjør...

Jeg har i flere uker grudd meg enormt til skatteoppgjøret... Så mye at da jeg skulle logge meg inn på nett og sjekke det i går så fikk jeg kalde føtter og trakk meg stille og rolig ut igjen, før angsten tok meg helt... i dag fikk jeg psyket meg opp såpass at jeg turte å prøve igjen... Angrer ikke!!!

Grylla liker veldig veldig godt å få igjen på skatten!!!!

Ellers går livet sin vante gang... Jobb, jobb og atter jobb, selv om jeg nå har hatt fri i to dager:D

Var på afterski på laaven på lørdag.. veldig arti!! En fyr vi møtte der sammenlignet afterski med russetida... Veldig god sammenligning!!!
En hel masse folk som prøver å bli fullere enn alle andre, flasher pupper, rompe og lår og som tror at de har verden i sin hule hånd... Og veldig merkelige klær, folk mister heminingene og tydligvis kles-smak...

Det er mye rart, men jeg får igjen på skatten så jeg driter i det...

Årstider og papirer....

Verden er noen ganger et veldig stressende sted. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg ned og sove. Sove lenge. Til alt maset har gått over. Noen ganger føler jeg sånn. At det å ligge å bli oppslukt av intet kanskje er det beste.

Så blir det vår:) Og hva er vel bedre på våren enn å leve. Løpe rundt og hoppe i vanndammer, høre fuglene kvitre, stå opp klokka seks om morgenen -uten at det er stummende mørkt. Glede seg til den første hestehoven, glede seg over lukten av alt som begynner å tine frem under snøen, hoppe strikk og hoppe tau og paradis. Nyte solen som sakte men sikkert begynner å varme kalde kropper, tine frem menneskene, smilene, gleden. Gå og vente... Vente på grønne trær som får halve Norge til å slutte å puste i verste pollensesongen, vente på blomster enger og grillsesong, sommerferie og stranda.

Jeg lever mere på våren og sommeren, det er lettere å leve da... lettere å puste (for meg som ikke er allergisk), lettere å bevege seg, lettere å finne frem barneminner, lettere å leke.

Og frem til våren virkelig slår til er det vel ikke annet å gjøre enn å vente... bl. a. på selvangivelsen...

Jeg har fri i morra. Akkurat nå føles det som årets største begiventhet. Misforstå meg rett, jeg elsker jobben min!! Har virkelig verdens beste jobb. Men, fire tidligvakter på rad (dvs opp klokka seks) er litt mer enn B-mennesket i meg foretrekker. I tillegg synes jeg det er veldig koselig når vi er flere sykepleiere på jobb. Det har vi ikke vært på tidligvakt de siste fire dagene.
Men der ordner seg. Nå er det bare igjen to tidlig vakter den uka her.

Fridag... Hva gjør man på fridager?? Jeg pleier å ta igjen alt det fordømte husarbeidet som hoper seg opp de dagene jeg ikke har fri... Ofte begrenser det seg hvor mye jeg orker/gidder å gjøre når jeg kommer hjem med verkene skuldre og slitne bein. Så det brukes fridager til. Ofte.
Ikke i morra... Hadde egentlig litt planer om å måke snø av tak i morra, helt til min fantastiske mamma ringte meg for å spørre om jeg skal være med i begravelse i morra. Jada, det var den fridagen. Slipper snømåking da.
Ja, jeg vet at det er mulig å gjøre begge deler i morra, men jeg er realist, i hvert fall innimellom, jeg vet utmerket godt at det ikke kommer til å skje. Det hadde i så fall vært et mirakel.

Fri. Sove lenger enn til klokka seks, slippe tett, varmt, sykehusluktende medisinrom. Gleder meg!